Hvorforr velge en skjerm med hardware-kalibreriing

I programvare-kalibreringsprosessen måles skjermens egenskaper av kalibrerings-sensoren, og resultatene brukes til å lage en ICC-profil som datamaskinen bruker til å kartlegge fargeutgangen via grafikkortet. Nesten alle skjermer kan bruke denne metoden, noe som gjør den allment tilgjengelig, men arbeidskrevende og upraktisk for fargekritisk arbeid. Programvarekalibrering krever vanligvis mye manuell justering, og resultatene kan variere avhengig av grafikkortet og andre faktorer. Kalibreringen vil heller ikke "feste" til skjermen hvis datamaskinen startes på nytt. Videre er det høy risiko for å miste fargeinformasjon gjennom programvarekalibrering. La oss for eksempel vurdere en skjerm som har 255 trinn med rødt (R), grønt (G) og blått (B), med fargetemperaturen satt til 6500K. Hvis du senker fargetemperaturen til 5000K, vil G og B også senkes, noe som betyr at du ender opp med mindre enn de opprinnelige 255 graderingstrinnene for G og B. Dette strekker seg også til antall trinn i gamma og lysstyrke, noe som sammen resulterer i i bildene dine vises med mer avvikende farger og bånd på grunn av hoppede graderinger.

Maskinvarekalibrering er en prosess der skjermegenskapene justeres inne i selve skjermen. EIZOs ColorEdge fargestyringsmonitorer bruker maskinvarekalibrering og setter et mål i sin dedikerte fargestyringsprogramvare, ColorNavigator. ICC-profilen genereres automatisk når kalibreringen er fullført, og kalibreringsinformasjonen lagres direkte på skjermen i stedet for datamaskinens operativsystem. Så selv om du starter på nytt eller bytter til en annen datamaskin, forblir skjermen kalibrert med ColorNavigator. Bare utgangen på skjermen justeres for å oppnå en sjanse i hvitpunkt, lysstyrke og tone, uten å redusere det maksimale antallet graderingstrinn som er tilgjengelige å velge mellom. For eksempel, hvis skjermen har 255 trinn med R, B og G, og du senker fargetemperaturen, endres ikke antall graderingstrinn inne i skjermen, men den justeres ved å velge de mest passende tonene fra sin egen LUT ( oppslagstabell) for å vise farge. Dette resulterer i jevnere graderinger uten å gå glipp av trinn.