Perceptual eller Relative Colorimetric?
Out of Gamut er oppgaven for Perceptual eller Relative Colorimetric. Svært ofte går fargemetningen i bildet over papirets og skriverens grense, og for å sjekke det klikker man på Gamut Warning og programmet vil varsle de deler av bildet som har for sterk fargemetning og sortnivå i forhold til valgt papir og skriver. Det er her Intent og valgene Relative Colorimetric, Perceptual og i Photoshop i tillegg Saturation og Absolute Colorimetric kommer inn. Dvs. hvordan Out-of-Gamut farger skal håndteres eller komprimeres.
Perceptual, Relative Colorimetric, Saturation eller Absolute Colorimetric
Så dukker spørsmålet opp: Når skal jeg bruke Relaitive Colorimetric og Perceptual? Enkelt forklart: Bruk Relative Colorimetric når det er hvitt i bildet, f.eks hvit vegg, hvit snø, hvit brudekjole og hvit skjorte, og bruk Perceptual til alt annet dvs når det ikke er hvitt i bildet, f.eks naturbilder. Se eksempler under.
Relative Colorimetric er programmert til å holde hvitpunktet mer nøytralt slik at den egner seg best når man har fotografier med nøytralhvite flater. Mange bryllups-fotografer har standardisert på Relative Colorimetric for ikke å få uventet fargestikk i utskriften av brudekjolen. Det gir hvitpunktstransformasjon mellom kilden og destinasjonens hvite punkter. For eksempel er den blåhvite fargen (grå) på en skjerm erstattet med hvitt papir. Husk å slå alltid på BlackPoint Compensation med Relative Colorimetric. Hvis ikke så vil mørke partier, f.eks. dressen til brudgommen gro igjen, bli flat, særlig på papirmedier hvor sortpunktet er dårlig som matte fotopapirer og Canvas / lerret.
Perceptual komprimerer fargene mer enn Relative. Perceptual er og bedre enn Relative på fargeoverganger. Men Perceptual kan gi fargestikk i nøytralhvite partier, f.eks hvit snø, hvit skjorte, hvit vegg dersom det er samtidig fargesterke out of gamut objekter i bildet, f.eks en grønn plen eller en fargesterk lakkert bil.
Saturation. Photoshop, Illustrator og InDesign er mye brukt i grafisk bransje og hvor man bruker spot-, Pantone- og logofarger og det er her Saturation kommer inn. Saturation brukes når man skal ha en mettet farge som i utgangspunktet er utenfor papirets fargerom, f.eks den dype rødfargen på CocaCola logoen. Ikke bruk Saturation på bilder.
Absolute Colorimetric er lite brukt, den konsenterer seg kun om papirets fargerom og sortnivå og flytter fargene linjert fra filen, dvs den klipper bort all metning fra filen.
Tips! La alltid små deler av bildet, som dette eksempelet være out of gamut og la print-programvaren ta seg av farge-komprimeringen. Dersom alle farger er innenfor kan det fort bli for blast. Husk at matte-fotopapirer og lerret har mye mindre fargerom versus Luster og barytt-papir. Dvs man får mye lavere fargemetning og sortnivå på matte papirer - selv om selv om man bruker Perceptual som komprimerer fargene mer enn Relative.
.
ICC v2 og v4 profiler
Bruk og versjon 4 ICC-profiler. Ta en test og konverter en fargemetted korrigert RAW fil til sRGB - et bilde med Perceptual - et bilde med Relative Colorimetric. Om det ikke blir forskjell så har du v2 profil av sRGB dvs en lett matrix profil. Last ned ICC v4 srgb Perceptual for å få bedre fargekomprimering av dine digitale filer. Link: https://www.color.org/v4_prmg.xalter
Gjenskinn og refleks
En stor fordel med å bruke matte bomullspapirer er at det ikke gir gjenskinn, slik at man ser hele bildet. Mens en bildeprint på f.eks 100 x 100 cm på et Luster papir så vil man aldri se hele bildet pga gjenskinn og refleks fra vinduer og lamper.
